Sider

mandag 30. august 2010

Rastløs men heldig

Når man får influensa føler jeg man går gjennom tre faser. Jeg befinner meg nå i tredje fase: den rastløse.

Fase 1: Likegyldig

Første fase av influensa er når man er så dårlig at man ikke bryr seg om noe som helst annet enn å få ligge under dynen, være i fred og ikke gjøre noe som helst. Ikke spise, ikke skifte klær ikke gå på skolen, ikke måtte snakke med noen. Som regel får jeg følelsen av at et tog kunne kommet imot meg inn vinduet og jeg hadde ikke lirket meg fordiom. Jeg kan få beskjed om at jeg stryker om jeg ikke møter opp på skolen, og jeg snur meg istedet rundt i sengen i fosterstilling og blir der, helst til kvelden. Pusser tennene. Så tilbake i sengen.

Fase 2: Endelig

Andre fase er like ubehagelig som første fase, men her hadde man flyttet seg om toget hadde kjørt inn vinduet. I tillegg er andre fase mer "behagelig" fordi man klarer å hente macen og skru på en serie som kan snurre i et par timer mens man dupper. Man har ikke lyst å treffe andre mennesker og måtte konversere enda, men man klarer å reise seg å hente varm te med honning og kanskje, klarer man å legge seg på sofaen istedenfor sengen for å se tv. Det føles litt som "endelig" fordi man våkner til live og klarer endelig å gjøre ting selv om det er i små doser.

Fase 3: Rastløs

Her befinner jeg meg. Etter tre dager innestengt på et soverom, under dynen kjenner jeg at det hadde vært fint om livet mitt kunne fortsette utenfor Facebook sine sider. Jeg har sett ferdig Sex & the City, sett film, prøvd å lese, sovet, drukket te, sovet litt mer. Og når man ligger der, alt man vil er å trene, gå på skolen, lese pensum, gjøre fornuftige ting, treffe mennesker, utfordre seg selv og gjøre hverdagslige ting. Det er vel da man vet man begynner å bli bedre, og jeg kan ikke vente til morgendagen som forhåpentligvis ikke er en fase i det hele tatt, bare enkelt og greit hverdag uten influensa.

Og tredje fase er den beste. Fordi man blir minnet på noe man trenger å bli minnet på ofte. Fordi i tredje fase blir jeg ydmyk og jeg føler meg heldig. Veldig heldig som får lov til å bli frisk og får lov til å fortsette hverdagslivet og får lov til å klare å gjøre enkelte ting selv, og får matlysten tilbake og får lov til å klare å komme seg ut og se mennesker igjen. Veldig heldig. Og man burde egentlig ikke måtte trenge å gå igjennom en liten influensa for å bli minnet på hvor heldige vi er, men sånn er det bare.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.