Sider

torsdag 23. september 2010

PUSTEPAUSE

Jeg jogget rundt Søene igår. Søene er fem innsjøer midt i København og strekker seg over flere bydeler. Det er fint å jogge der. På veien møter jeg mennesker som inspirerer meg til å løpe raskere, kjærester som holder hender som gjør at jeg gleder meg til å komme hjem til min egen kjæreste, jeg møter gamle mennesker som stadig stopper opp for å gløtte på solen som er i ferd med å gå ned, i tillegg til alle barnevognene som kommer i alle mulige størrelser. Det er barnevognene som er laget for å jogge med og pappaen jogger så raskt at jeg er redd de skal skli ut i søen i den skarpe svingen, og tvillingvognene, de gamle vognene med nostalgisk knirkende hjul og hypermoderne med bare ett hjul.

Jeg elsker å jogge. Og jeg føler meg priveligert som får lov til å jogge. Og hver gang jeg vil gi opp så tenker jeg at jeg er heldig som kan gjøre dette. Og da fortsetter jeg.

Da jeg kom til enden av søene og skulle til å snu skjøt den sterke kveldssolen mot meg i et lys av rødt, oransje og gult. Det var så sterkt men jeg prøvde likevel å se. Og der, foran meg, mellom bakkenivå og søen hang det ned blader fra trærne over meg. Jeg stoppet opp. Pulsen pumpet så hardt at jeg var sikker på at alle rundt meg kunne høre pusten min. iPoden dundret i ørene mine men musikken forsvant sakte men sikkert.

Føttene mine rygget bakover. Jeg rygget og lot bare hendene føle seg frem til benken bak meg. Satte meg ned og følte jeg satt i en sakte film. Når ble det høst? Når lot jeg bladene gå fra friske grønne, til brune oransje løv som ikke tåler mer enn et vindpust før de faller? Når lot jeg tiden gå fra meg?

Føttene mine lot meg bli på benken. Jeg vet ikke hvor lenge men det var nok til at jeg lot meg selv puste, nyte, og tenke. Ha en tenkepause. Hvorfor gir vi ikke oss selv tankepauser oftere? Og jeg har en deilig sofa i kroken min, der kan jeg ligge å se på takvinduene og bare se skyene bevege seg. Og det skal jeg tillate meg å gjøre. For vi trenger pustepauser, og tankene trenger en pause og vi trenger å ha tid til å se bladene skifte farger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.