Sider

mandag 4. oktober 2010

LA FONTAIN

Noen ganger glemmer jeg hvor glad jeg er i noe. Det kan være en spesiell te-sort, en film jeg ikke har sett på veldig lenge eller et vinterplagg som har vært pakket bort hele sommeren. 

På fredag gikk vi på La Fontaine, en liten bortgjemt jazzcafe nær Strøget. Selce cafeen er bitteliten og det flokker seg rundt den lille baren. Sittestedene var få men vi fikk sneket oss til et lite hjørne. Vi drakk øl og koste oss og jeg tenkte at dette var den beste fredagen på lenge. Og det skulle det også bli. For da de fire mennene steg opp på den lille scenen og begynte å jamme og leve seg inn i sin egen lille musikkverden; da innså jeg hvor glad jeg egentlig er i jazz.

Og det er sånne ting man elsker å bli minnet på. Og jeg måtte lete frem gamle minner og spillelister, og de fine jazzcdene som ikke har blitt rørt på lenge. Jeg satt med øynene igjen og trommet med fingrene til det slitte cafebordet. Og jeg kan ikke huske sist jeg koste meg så mye. Sist jeg var på ordentlig jazzkonsert var i en liten murkjeller i Praha. Kanskje det var da jeg for første gang virkelig forelsket meg i jazz. Jazzen som drar deg med og snurrer deg rundt barbeint i gatene. Inviterer deg med på eventyr og leker med deg bare som små barn kan leke. Jeg elsker at jazzen er romantisk, tøff, stilig, freidig og vakker..alt på en gang. Jeg lover å aldri glemme hvor glad jeg egentlig er i jazzen noen gang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.