Sider

onsdag 20. oktober 2010

Replace fear of the unknown with curiosity

Noen ganger kunne jeg ønske at jeg var fornøyd med litt mindre. Ikke ha noen som helst krav, ikke ville noe mer enn akkurat nyte nuet, ikke ønske om noe annet eller noe mer eller annerledes. Kanskje de lykkeligste menneskene er de som er fornøyd med akkurat slik det er? De ønsker ikke noe mer, de vil ikke noe større, de har ikke behov for å bli noe mer, vil ikke bli sett eller gjøre noe under i verden. De liker tilværelsen sin bare akkurat slik den er.

Tenk så deilig. Men helten sier at det er det som driver oss. Driver oss til å gjøre mer, ville mer og utforske. Utfordre seg selv og tørre. Det er ønsket om å gjøre noe mer som gjør at vi hele tilden er villige til å utfordre oss selv, utvikle oss og bli noe mer.

Men virker det ikke deilig å bare la være av og til? Ikke prøve å bli noe mer. Ikke prøve å passe inn, eller gjøre ting man egentlig ikke kan bare for å teste oss selv? Kanskje det er eksamensnervene som snakker. Eksamensnervene som får kroppen og hodet til å synke sammen i en liten sekk nede på gulvet, og ønsket om å være en enkel sjel uten noe form for prestasjonsbehov tillater seg å komme ut i live. For om man bare blir i et mønster, om man velger å være fornøyd der og da, vil man ikke på et tidspunkt bli lei? Ville noe mer, ville noe annerledes, noe nytt, noe spennende, noe som får adrenalinet til å boble gjennom blodårene og hodet til å jobbe.

Det viktigste av alt er vel hva som gjør oss lykkelig. Hva vi velger å være fornøyd med, og hvor vi velger å sette grensene. Uansett hva eksamen måtte gjøre så tror jeg innerst inne jeg hører til de som vil prøve nye ting, kanskje ikke være fornøyd men i alle fall være fornyød, med at jeg ikke alltid er fornøyd. Være fornøyd med at jeg tør å prøve tusen ting jeg egentlig ikke kan. Fornøyd med at jeg tør å feile, mange ganger. Tørre å være svak for å lære, ville noe mer om det så betyr ulent terreng og vanskelig valgmuligheter.

Ja det frister. Av og til. Å bare være fornøyd og si stopp her og nå. Men jeg vet at til vanlig, så frister det mer å være redd og modig på en gang, tørre og feile og bare være nysgjerrig på det ukjente.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.