Sider

torsdag 7. oktober 2010

Å være bra nok

Bort dit
Bort dit så kjenner jeg at tårene presser litt. Føler jeg kjemper en kamp med pedalene på sykkelen. Og vinden blåser i ansiktet mitt. Ser ikke. Og regnet pisker på lårene mine. Og selv om det er kaldt så koker det innenfor jakken. Jeg føler jeg blir kvalt av min egen varme. Og folk plinger på syklene sine og sykler forbi meg. Og jeg sykler alt jeg kan for å ta de igjen men jeg ligger fortsatt bak. De er raskere enn meg. De sykler bedre. De sykler raskere enn meg. Og jeg kommer alltid til å sykle litt bak, og være litt etter, og ikke være like rask og like flink. Jeg prøver igjen. Trør så hardt på pedalene at jeg er redd de skal falle av. Fortsatt bak. Jeg kjenner meg sint og frustrert og vil bare være foran der borte. Litt foran.

Der
Parkerer sykkelen min og vrir om på låsen. Setter den inn mot kanten. Ser inn i kjellervinduet ved siden av og føler meg beglodd av meg selv. Tørker vannet fra ansiktet og går opp trappene. Kjenner pulsen, og kjenner varmen fra jakken. Tar den av og er litt sint. Kjenner sminke under øynene og føler meg i et virrvarr jeg har skapt selv. Tar i håndtaket og trekker pusten flere ganger.

På vei hjem
Jeg trør så fort på sykkelen at jeg er redd for å gå glipp  av et rødt lys. Og jeg smiler så stort. Selv om jakken er klam og sjerfet fortsatt knytter seg litt i halsen så er jeg glad. Stråler. Og ingenting kan ødelegge det. Sykler videre og prøver å la den friske luften trekke inn i lungene mine og fornye meg. Regndråpene som pisket faller istedenfor, som små snøkrystaller og lander mykt på fanget mitt. Jeg sykler og føler meg fri. Og noen plinger og sykler forbi meg. Jeg trør på, skal ta de igjen. Er sterk nå. Har skjønt at man føler seg nede fordi man skal opp igjen. Man føler litt vondt fordi man skal kjenne hvor godt det er å ha det bra. Og selv om jeg trør og trør så når jeg ikke frem til de. Ikke dit de er, de er raskere enn meg. Jeg forstår det. Men kanskje det bare skal være slik. Man kan ikke alltid være den raskeste. Men man kan alltid prøve å holde følge. Så da gjør jeg det. Og er fornøyd med det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.