Sider

mandag 8. november 2010

Og allerede er det morgen

Da jeg var 18 kunne jeg bruke timesvis foran laptopen og søke etter tilfeldige ord som jeg syntes var fine. Med søkeordene ville jeg finne frem til dikt, sangtekster og sitater fra filmer. Disse lagret jeg i et eget dokument og når jeg skroller nedover det idag er det som å være i en egen verden av fine tekster. 

Jeg søkte på ord som syltetøy, snøkrystaller, høst, pledd, kakao, sommerfugl, drømmeverden, honning, barbeint, boblebrus, såpebobler og vanilje. Bare ord jeg syntes var fine for å se hva som kom opp. Jeg pleide å skrolle meg langt ned på søkemotoren for å ikke treffe de mest brukte treffene. Jeg endte opp på profiler og gamle hjemmesider som ikke lenger var i bruk. I sangtekster av artister jeg ikke hadde hørt om og filmer jeg noterte meg jeg måtte se. 

Det er lenge siden jeg har søkt på den måten, og det er lenge siden jeg har sett gjennom dokumentet jeg lagret. Men det er fortsatt et lite dikt jeg alltid vender tilbake til. Hver høst. Jeg fant det på en hjemmeside der man kunne ha egne profiler, og det var en jente som skrev om kjærlighet, og uansett hva hun publiserte av sanger eller tekster så traff det meg. Jeg fant aldri ut om det var jenten som hadde skrevet diktet eller om det var et hun hadde funnet. Men jeg elsker det. Og jeg får lyst til å krype under et teppe med jazz i bakgrunnen, varm tekopp på bordet, og kysse helten og ha vaniljelys overalt og bare stenge oss inne helt til høsten er forbi. Jeg føler meg nyforelsket bare av å lese det og jeg drømmer om å ligge i varme trygge armer som beskytter meg, og jeg kan bare holde øynene igjen så lenge jeg vil og kjenne den varmen, og når jeg først åpner øynene igjen er høsten over. Det er så kort og lite dikt, men det er noe av det fineste jeg vet.

"Høstnatten er lang,
bare av rykte,
vi gjorde ikke annet enn å se på hverandre,
og allerede er det morgen."

Ukjent


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.