Sider

onsdag 19. januar 2011

1,618

Vi satt der, hun i sofaen, de to i stolene, og jeg på gulvet. Det var egentlig veldig fint selv om det alltid gjør vondt å være der. Jeg lot fingrene gli over de blanke plastlommene fylt med kreatvitet. Linjene var så rene, fargene gled inn i hverandre som om de alltid har hørt sammen, og alt så gjennomført. Du var der hele tiden, gjennom arkene du hadde fylt. Og jeg følte jeg fikk vite mer av deg, og være enda nærmere deg. Og da jeg lukket mappen siste gang, og så den rød streken strekke seg rundt seg selv, printet på hver eneste oppgave, som ditt eget varemeker, da følte jeg meg trygg, og nær deg og glad. Fornyød. Fornøyd fordi jeg har den der lille på foten som minner om deg og alle de fine tingene med deg.


1 kommentar:

fintsagt.