Sider

torsdag 5. mai 2011

Next time you go, don’t go without me

Jeg ser de kommer imot meg; to kvinner. De er flotte; har velstelt hår, lange kåper og moderne ringer på fingrene. De ser avslappet ut, trygge og tilfreds. De smiler ikke, de ler ikke, men man ser de har det fint. De går arm i arm tett inntil hverandre. Og jeg ser oss i dem. 

Jeg ser oss der i fremtiden, kanskje 25 år frem i tid. Der går vi, arm i arm, trygge, og tilfreds. Vi, som dem, trenger ikke late som noe som helst. Vi vet hvem vi er, ovenfor oss selv, og ovenfor hverandre. Og vil vi være stille sammen så er vi det. 

Den ene damen synliggjør sigaretten hun holder i andre hånden. Snur hodet bort fra venninnen når hun trekker inn. Men de slipper ikke tak. Det må være meg. Der med sigaretten. Meg 25 år frem i tid med posttraumatiske stresssymtomer, og røyker fordi jeg valgte å satse på journalistyrket  likevel og håndterer livskrisen min med å begynne å røyke sigaretter. Og der går du ved siden av meg og synes det er greit. Og du er trygg. 

Damene passerer meg. De ler litt lenger borte i gaten. Og for første gang føler jeg meg veldig sikker. På at alt vil være som før når vi er der de er. Vi vil være de samme, og le av det samme, og fortsatt prøve og feile. Og gå på tryne som vi gjør. Og bare tanken på det, får meg til å smile. Og jeg er fornøyd med ting som de er. Og som de blir.

4 kommentarer:

  1. God tekst=) Drømmer er viktige, de er viktige å strekke seg etter også

    SvarSlett
  2. Åh jeg håper det er oss to som går der. Men jeg røyker jeg også, og har flere symptomer på PTSD enn du. Og vi er på vei for å drikke vin. Og klokken er bare to

    SvarSlett

fintsagt.