Sider

tirsdag 28. juni 2011

Hanne

Jeg møtte Hanne da jeg var 14. Vi var rake motsetninger. Jeg ble stresset, hissig og lei meg for hver minste ting. Skuldrene mine var plassert ved øreflippen og blikket mitt flakket som en hauk. Jeg var oppmerksom, og opptatt av å gjøre det riktige. Hanne var alt annet. Hanne var alt jeg ville være. Hun var avslappet, konfliktsky og gjorde alt som var farlig og ikke-lov på samme tid som hun var flink i det hun presterte. Det tok ikke lang tid før hun tok meg under vingene og ba meg om å slappe av. Ikke sånn streng-beskjed slapp av, men mer sånn: kom så skal jeg vise deg hvordan det egentlig er å leve.

Årene gikk og hun utfordret meg på det meste. Jeg var redd alt, og likte ingenting som luktet vondt eller så mistenkelig ut. Hanne bodde på gård og de hadde kuer. Store kuer som jeg nektet å nærme meg. Men alt ble ufarlig og alt sånn ble ubetydelig blant sommergress og morrelltrær. Hos Hanne fikk jeg alltid fred i kroppen og i hodet. Vi plukket bær og sprang fra huset deres ned mot vannet, og hoppet fra bryggen. Vi svømte over til steinblokker og hoppet mange meter. Og Hanne sa slapp av og så gjorde jeg det. Og Hanne skulle lære meg å kjøre moped men mopeden hennes manglet bremser så vi måtte starte på toppen av en bakke, og helst måtte det gå oppover igjen for hvis ikke fikk jeg beskjed om at jeg ville ha problemer med å stanse. Så Hanne stod der borte på den andre toppen og ropte "gi gass" og "gir" og "styr". Det endte vel så som så. Jeg har blitt med på det meste, under en smule tvil. Som å sitte bakpå for å teste mopeden i gressbakke, så endte det hele med at vi skled på en kubæsj og lå der med mopeden oppå oss og vi lo til vi gråt. Og da vi festet ble det drukket av tuten og jeg fikk beskjed om å glemme høyhælte sko ettersom hælen garantert ville henge fast i det sprukne tregulvet der vi skulle på fest.

Og sånn har det vært nå i over ti år. Jeg kommer til Hanne og vi snakker om alt mellom himmel og jord og så foreslår hun noe spontant og så er jeg med på det. Så igår pakket vi tekanne og sjokolade og jeg satt på firehjuling og klemte så hardt rundt livet hennes og lo og sa "oii" om en annen. Helt på toppen stoppet vi og så utover alt og der satt vi i to timer og lo og hadde hvilepuls.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.