Sider

tirsdag 12. juli 2011

Love is veiled, revealed, imitated, sucked dry, reinvented and awakened

 
Det eneste positive med å være syk er at jeg får sett filmer jeg ikke har rukket å se før. Det er det eneste som gir fred blant utålmodighet og savn etter å gjøre alt man vil uten at det gjør vondt i kroppen. Igår så jeg Paris je t’aime. Jeg lo og gråt og tenkte mye på den etterpå. Den var så utrolig fin. Likte den nesten bedre enn "New York, I love you." Falt spesielt for sekvensen «Faubourg Saing-Denis» med Thomas og Francine. De var så fine, og sårbare og ydmyke og kjærlige og ødelagte sammen. Vakker film. Paris, je t’aime.

Nå skal jeg se Hearbeats. Andre gode filmer jeg må se?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.