Sider

lørdag 22. oktober 2011

88 Orchard


Jeg sitter på cafe 88 Orchard i Lower East Side. Cafeen har store krus med kaker i, skeive bord, vinduer som rekker fra gulvet og opp, gule blomster og jazz musikk fyller hele rommet. Line V. sitter ovenfor meg. Hun leser en bok og vi er rolige sammen. Jeg slapper av. For første gang på lenge. Og jeg har lett etter dette. Dette stedet, denne følelsen. Her på Manhatten. De tre siste månedene har vært fantastiske, men hektiske. Skuldrene mine er stive, bena er utålmodige og hodet fyllt av alt. Alt vi har gjort etter arbeid er gøy, men man sovner likevel som et barn om kvelden fordi man er sliten.

Så jeg har brukt de siste dagene på å finne frem til den tingen som kan gi meg roen jeg hadde i København. Jeg løper så ofte jeg kan i Central Park men jeg har likevel ikke funnet den følelsen som sprer seg fra magen og ut i alle ledd og gir indre fred. Det slo meg den ene tingen jeg ikke har hatt tid til her i New York er å skrive. Skrive små historier, eller lange historier, gjerne uten slutt, eller med. Uansett, bare få ordene ned. Så nå sitter jeg her, skriver små historier som blir til lengre historier og tenker at når jeg reiser fra New York skal jeg ha skrevet en liten bok. Fordi, for meg, å skrive betyr at jeg tar meg tid til å sitte på cafe alene, eller med andre, å ha hvilkepuls.

1 kommentar:

fintsagt.