Sider

søndag 16. oktober 2011

Factory

Jeg sitter på rommet mitt og hører på Bon Iver, drikker peppermynte-te og spiser sjokolade med solbærbiter. Da jeg jogget i Central Park falt gule blader over meg mens jeg passerte de overdådige trærne. M har reist og rommet mitt føles plutselig så uendelig tomt. Og jeg elsker at vi gir hverandre muligheter og rom for å utvikle oss slik vi ønsker og nettopp derfor klarer vi å være sammen og være fra hverandre på denne måten. Og slik har det vært i over fem år. Men selv om vi klarer det så gjør det vondt å være den som er igjen og være den som blir forlatt. Sånn er det alltid. Og de neste dagene, om ikke ukene, blir en tilvenningsfase, og nettopp fordi jeg vet det og er klar over det, er det så utrolig viktig å legge vekt på de små positive ting med hverdagen. Det blir min oppgave fremover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.