Sider

torsdag 22. mars 2012

Adjø tirsdag

Det er tirsdag. Klokken er litt over 10. Tine ringer på utenfor. Hun har håret i en knute og en flettet hvit genser. De mørke øynene myser mot skråvinduet vårt. Ute skinner sole, hun er rød i kinnene og fast bestemt på at snart kan vi drikke te ute der på terrassen. På bordet ligger datamaskiner og papirer og penner. Vi spiser boller og drikker to kopper te på få timer. Det er noe helt spesielt med samtalene våre; vi svever på fast grunn. Klokken nærmer seg 14. John ringer på. Han glemte en paraply sist vi delte en flaske vin for noen uker siden. Og når vi åpner er en hvit boks det første som styres imot oss. Ta den sier han. Eller take it. John er fra Australia. Og det slår meg hvor langt borte han egentlig er fra hjemme.

I den hvite boksen ligger to store kakestykker. En ostekake og en Oreo kake. Dette er veldig typisk John; han har noe med seg med at han overrasker, gir mer enn man forventer og er genuint interessert og uhyre intellektuell. Han fortalte meg en gang hele historien om sykkelens opprinnelse mens vi lå på gresset på Frederiksberg. Vi koker ny te og teller vår fjerde kopp. John får Earl Grey fordi jeg tenker at det er de liker best i Australia. Han deler kakestykkene broderlig i tre så det blir seks biter, to til hver. John forlater senere leiligheten og vi lager brunsjtallerken til oss selv med gulerøtter, salat, egg og knekkebrød med pesto. Om litt sitter vi på terrassen og soler oss til en stor kopp te med honning.

Anette ringer på. Hennes Leica kamera ligger igjen fra lørdag da vi feiret St Patricks Day fra klokken 9 om morgenen med champagne til 4 om natten. Hun får en kopp te og vi spiser flere boller. Jeg bakte bollene dagen før. Tine pakker tingene sine og Anette blir. Anette er helt unik. Hun er så varm, tålig, direkte, vakker. Hennes store hjerte overrasker meg til stadighet; hvor mye hun har til overs av kjærlighet, omtanke og interesse for andre. Genuint. Mats kommer hjem og jeg lager middag mens Anette og Mats diskuterer jobb og fremtid. Anette og jeg diskuterer også mye jobb. Anette sykler hjem til gaten hun bor i.

Mats og jeg leser aviser på sofaen og klokken 19.34 spaserer vi forbi Søerne til Vendersgade for å møte Ingibjørg fra Island. Jeg har ikke sett henne siden sist sommer. Hun er tilbakelent, kreativ, bekymringsløs og flott. Hun har studert i Milano, og bodd på rom med åtte andre i New York og snart reiser hun til Paris for å kanskje få jobbe litt som fotograf. Eller kanskje grafisk designer. Eller noe annet. Hun vet ikke helt enda. Vi er på Kalaset og de har gamle radioer festet til veggene og serverer billig øl ned en liten trapp med lys hengene i taket. Klokken 23 spaserer vi tilbake hjem til gaten vår, forbi søerne, til Frederiksberg, og kjøper melk på kiosken. Når vi kommer hjem lager jeg sjokolademelk og vi drikker hvert vårt glass før vi sovner.

Enten er jeg en fryktelig god, eller fryktelig dårlig student. Adjø tirsdag.

1 kommentar:

fintsagt.