Sider

lørdag 1. desember 2012

LONDON

København var helt mørktlagt da jeg vinket byen farvel. Det var så tidlig om morgenen at selv veiene var tomme. På flyet snakket sidemannen. Han fortalte at destinasjonen vår hadde vært hans hjemby i over to år, og han skulle da aldri vende tilbake. - Du kommer til at have det skide sjovt derover, sa han. Jeg sov litt, med gråten i halsen, enten av glede eller av lengsel eller bare fordi. Og da jeg steg ut av flyet var det  morgen i London, og byen var full av myldrene folkeliv. Og bare en time senere stod jeg i vårt nye hjem ved Battersea Park. Flyttebilen kom og fylte alle rom og etasjer med esker. Jeg gikk på Tesco og kjøpte mat og brukte så lang tid på grunn av alle valgmuligheter. Jeg ble helt rød i kinnene av de høflige "hello darling", og "sorry madame" og «oh excuse me".

Senere på kvelden, nesten ved midnatt, lå jeg på en madrass midt i soveværelset med esker overalt, en tekopp mellom hendene, stearinlys i vinduskarmen og Woody Allen rullet over skjermen. Utenfor vinduet kunne jeg skimte røde busser og blinkende taxiskilt. Og jeg tenkte bare; her kommer vi til å få det skide godt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

fintsagt.