Sider

torsdag 24. januar 2013

HELLO THERE LITTLE PANCAKE


Helt oppriktig, dette er hvordan jeg synes hver eneste lunsjavtale burde se ut: minipannekaker, cottage cheese og bananbiter med kaneldryss på toppen. Voila!

WHIMSICAL AESTHETICS


Jeg våknet så tidlig idag av trafikken utenfor og fikk ikke sove igjen etterpå. Jeg tror uansett hvor i London man ender opp å bo, vil man alltid kunne føle man bor i en storby. Byen sover aldri helt, og jeg synes det er noe betryggende over det. Selv om jeg har gått drastisk til verks med innkjøp av interiørblader (for å finne inspirasjon til å bli kvitt IKEA-katalog-hjemmet), så kunne jeg ikke la være å stikke tærne langt under dynen og lese enda et portrettintervju i Lula. Noen elsker det grafiske, bildene og komposisjoner i magasiner, jeg elsker å lese. Intervjuene, artiklene, featuresakene. Jeg forsvinner helt og holdent inn i  i denne verdenen skapt mellom to personer, av spørsmål, svar og refleksjoner. Da jeg var liten klippet jeg ut bilder fra magasiner, scannet de på pappa sin pc og limte de inn i worddokumenter og skrev lange, imaginære intervjuer. Og i mer voksen alder slapp jeg da å scanne bilder og finne på intervjuer, og kunne heller gjøre det i virkeligheten. Som foressten er enda bedre. Lula er proppet av slike tekster, og jeg elsker det. Men noe annet som er fint for meg, og IKEA-hjemmet vårt, er januartugaven av Harpers Bazaar som har en artikkel om Leith Clark, Lula sin redaktør, med bilder fra hennes hjem i London, fylt av inspirasjon og interiørtips. Det står at hennes hjem er «whimiscal aesthetic», og uten at jeg helt vet hva det betyr tror jeg hjemmet vårt hadde hatt godt av en dose med nettopp det. Møbelmarked i Shoreditch, vi sees snart. 

onsdag 23. januar 2013

EXPLORE SPILLED MILK


Akkurat nå jobber Marie og jeg med Spilled Milk Magazine sin relaunch som vil være proppet av deilig inspirasjon! Vi gleder oss til å introdusere nytt design, nye intervjuer, inspirasjonskilder, overraskelser, fotografier og mye mye mer! Imellomtiden, følg oss på Facebook og Instagram på @spilledmilkmag

So go and explore our Spilled Milk!

MEN & CUPCAKES

Det jeg trodde var veldedighetscupcakes kjøpt fra et barnesenter, viste seg å være min kjære mann som hadde vært på teambuilding med sin jobb. Riktig. Som en del av deres sosialisering skulle de også blant annet lære seg å lage cupcakes, the british, eller kanskje the american, way. Og mens noen hadde vaniljekrem som topping, forsynte andre seg grovt av glitterskålen. God som han er, min bedre halvdel, ble disse bært London rundt by night for å så ende opp i mitt kjøleskap med en lapp om at denne esken, var til meg. Så da jeg kom hjem fra vinkveld kunne jeg ikke annet enn å bli sjarmert av de overdådige cupcakesene. For menn vil være menn, men for min mann var jeg hun som skulle få en hel eske med glitrende cupcakes dekket av rosa hjerter.

tirsdag 22. januar 2013

TEA, TATE & SNOWY LONDON





Hele London er dekket av snøkrystaller. Det hvite teppet har lagt seg over byen og snøen har danset rundt oss i flere dager nå. Det er som en forsinket jul, og parken ved side av der vi bor ser ut som det vakreste vinterlandskap. Igår tok vi toget til Waterloo for å gå til Tate Modern. Og på veien bort måtte armen min klamre seg til Mats sin stødige kropp for å ikke falle. Det har aldri vært så deilig å løpe gjennom snøen for deretter å kunne plassere fingrene rundt den varme teen inne på museumet. Vi drakk teen fra pappkrus, kikket i store fotobøker i gift shopen og pekte på de kunstverkene vi helst ville hatt i vår egen stue.  På vei hjem snødde det fortsatt og engelskmenn over hele gaten strakk hånden etter «black cabs» og hadde store øyner og fortalte at sånn her hadde det aldri snødd i London før. Og vi måtte le litt av de kaotiske tilstandene mens vi spaserte i den dalende snøen. For te kan de her, men snø, det kan vi.

mandag 21. januar 2013

HAKKASAN//SKETCH

I den mørke sidegaten til Oxford street, mot Hanway Place, er det lite som tilsier at det ligger en michelinstjernet restaurant. Men der, i det mørke murbygget, ned en lang trapp, på Hakkasan, befant vi oss på lørdag. Og Hakkasan er ikke som sitt nabolag. Hakkasan er en gjemt fest, med fantastisk gastronomiske opplevelser og prisvinnende cocktails. Der satt vi i godt selskap og delte på småretter og vin og sippet til cocktails med vanilje og chilli. Etterpå, når det nærmet seg midnatt, pakket vi oss inn for kulden utenfor, og spankulerte mot Sketch. High end tea, eller cocktails eller gjemte barer og toaletter formet som egg; Sketch var det rette stedet å drikke cocktails og danse på lørdag. Og mange timer senere kunne man telle 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 og hoppe parapdis ut av Sketch og hjem med bussen som kjører over Chelsea bridge.

fredag 11. januar 2013

MAISON//HOME//HJEM


Jeg husker enda da vi trådde opp i det lille huset ved Battersea Park. Forventningene om leilighet i London var så lave basert på teppegulv og grønne bad, små vinduer og lite rom for mange penger. Så kom vi her, til det lille huset. Og opp en trapp møter vi et stort soverom, et nytt badeværelse og et gjesterom. Enda en etasje opp stråler siste del av dagen inn de store vinduene ved terrassen til stuen og kjøkkenet. Det var ikke mange leilighetene vi hadde sett (og vi hadde tross alt 12 leiligheter vi skulle se denne dagen), men her ville vi bo. Man bare kjenner det over hele seg. Så fikk vi leiligheten, den som går over to etasjer og er lys og deilig og eier ingen tepper på badet. Og jeg skal vise dene hele frem. Imellomtiden blir fotografiene rammet inn, sofabordet skal bli turkis, og skohyllen venter på å bli malt i knallgul. Kartet i kork har allerede blitt prydet av små nåler som viser hvor vi har vært, og hvor vi vil hen og hvilke steder vi vil se. Men akkurat for nå, er vi her, og her er bra, i den fine leiligheten i London som vi kaller hjem.